Tiden flyr. Veldig fort. I Dagens Næringsliv sommer 1998 gjentok Leif Osvold sin spådom i samme avis to år tidligere om Internetts snarlige død. I dag er Internett som infrastruktur like selvfølgelig som vann, avløp og veier.
For bare litt over ti Ã¥r siden sÃ¥ mente altsÃ¥ noen fullt og helt at Internett var tøys og tull. Dette tok Nucleus gründer Christian Sømme og selskapets første medarbeider Jan-Sverre Syvertsen til motmæle mot. I retrospekt har ogsÃ¥ deres leserinnlegg – publisert i DN 15. juli 1998 – en del komiske aspekter. Konklusjonen sitter imidlertid fjellstøtt: Noen Internett-død blir det ikke!
Publisert i Dagens Næringsliv 15.juli 1998:
“Internett dør ikke!
Handel over internett vil øke raskt, men ikke primært salg direkte til forbrukere, skriver rÃ¥dgiverne Christian Sømme og Jan-Sverre Syvertsen i informasjons- og pr-byrÃ¥et Nucleus as. Aldri tidligere har vi hatt sÃ¥ mange eksperter pÃ¥ et omrÃ¥de som etter at internett for alvor ble tilgjengelig for folket for fire-fem Ã¥r siden. Debatten som fortløpende pÃ¥gÃ¥r i møter, korridorer, kantiner og de tusener hjem reflekteres helt utmerket gjennom Leif Osvolds gjentatte spÃ¥dommer – senest i DN 2. juli om internetts snarlige død – og svarene fra it- og reklamebransjen som med milliardprognoser fra IDG og Gartner Group mener Ã¥ kunne dokumentere at Osvold tar feil.
Vi føyer oss herved til rekken, og Ã¥pner vÃ¥re kvalifiserte synsinger med Ã¥ minne om hva internett er: Et sett av datamaskiner som er knyttet sammen i et nettverk. I utgangspunktet helt verdiløst. Det er først nÃ¥r man tar internetteknologi i bruk til Ã¥ produsere tjenester at internett fÃ¥r en verdi. En slik tjeneste heter world wide web – www. De fleste som omtaler internett snakker egentlig om www . Www er en genistrek av et brukergrensesnitt som gjør at alle kan lese informasjon pÃ¥ nettet uansett hvilken type datamaskin de har og hvilken teknologi som brukes rundtom pÃ¥ nettet.
Osvold refererer til Norsk Gallup-undersøkelser som viser at bruken av internett har sunket. Tar vi ikke feil, er det bruken av www som er gått ned. Det er ikke så underlig. Www fortoner seg for mange som et cyberkaos å finne frem i, og etter en stund er det ikke så morsomt å surfe målløst etter underholdende informasjon.
Men det som er relevant, er Ã¥ surfe mÃ¥lrettet etter informasjon. Vi er sterke i troen pÃ¥ at stadig flere kommer til Ã¥ bruke internett pÃ¥ denne mÃ¥ten – ikke minst journalister, informasjonsmedarbeidere, rÃ¥dgivere, politikere og andre som i realiteten lever av informasjonsbehandling. Og de som ønsker Ã¥ gi informasjon, mÃ¥ etablere www-tjenester for dette. Utviklingen kan bety at tilbragt tid ute pÃ¥ nettet gÃ¥r ned, men at nytteverdien av tid pÃ¥ nettet gÃ¥r opp.
Slik vil det være for privatpersoner, og slik vil det være for bedrifter. Som informasjonsrÃ¥dgivere opplever vi en gledelig utvikling i næringslivets holdning til nettet; de fleste vil først investere etter grundige nyttevurderinger. For mange blir resultatet investeringer i et intranett først – en internettjeneste som kun er tilgjengelig for brukere med passord. Ekspansive etableringer av næringsvirksomhet – enten det er handel, medier eller andre informasjonstjenester – som kun benytter internett som kanal ut til sine mÃ¥lgrupper, spÃ¥r vi ingen bratt vekst for. Rett og slett fordi investorer pÃ¥ smertefullt vis har fÃ¥tt erfare at det kun unntaksvis er penger Ã¥ tjene pÃ¥ dette.
Likevel vil handel over internett øke raskt, men ikke primært salg direkte til forbrukere. Det salget næringslivet er mest opptatt av nÃ¥, er til kunder man har et etablert forhold til; for eksempel mellom produsenter og distributører, fra distributør til forhandlernettverk, til klubbmedlemmer og andre. For denne type transaksjoner er internett helt unikt i og med at svært mange allerede har tilgang til nettet, og programvare/teknologi som gjør at de raskt og rimelig – uten mye plunder og heft – kan ta ny teknologi i bruk.
VÃ¥rt hovedpoeng er – verdien av internett-bruk vil øke, selv om tidsforbruk pÃ¥ nettet kan gÃ¥ ned. Noen internett-død blir det ikke.”
Les også Leif Osvold sin spådom fra 1996.
