Mer jobb til PR-bransjen…
Det skal vanskelig gjøres å trå tyngre i salaten, og dermed starter debattkjøret: Redaksjon EN, Tabloid, avisinnlegg, blogginnlegg, Stortingets spørretime, folk på gata etc. Diskusjonen går varmt om hvor hykleriske politikere er, om hvor langt det er mellom liv og lære.

Utenfor sitte PR-bransjen og medierådgiverne og gnir seg i hendene. Nye runder med medietrening, nye foredrag om å forstå medieverden og opinionen. Kassaapparatet går varme… og snart kommer Bjarne Håkon Hanssen – til 3000 kroner timen – inn i manesjen. Hanssen skal lære sine tidligere kollegaer om hvordan de skal opptre i det offentlige rom.

Her kommer noen råd til dere, Thorbjørn og Jens, og disse rådene skal dere få gratis.

Råd til Jens
For å spare miljøet – om så symbolsk – burde du selvsagt valgt et av de 17 ruteflyene som daglig går til København. Noen vil sikkert hevde at du burde tatt toget, eller enda bedre; reist med EL-bil. Men jeg skjønner at du har mye å gjøre og at tog og EL-bil blir lite praktisk. Og dessuten kan det vippe over i det patetiske. Som når toppsjefene i General Motors, Chrysler og Ford, på sin andre tiggerferd til Kongressen, valgte å kjøre med EL-bil fra Detroit til Washington DC. Grunnen til at de tre herrene valgte EL-bil, var at første gangen ankom de grådige toppsjefene Washington DC i tre private luksusfly. Noe som selvsagt passet dårlig med deres ærend som var å tigge etter skattebetalernes penger.

At du Jens kunne servere så billige poeng til opposisjonen, som ennå ikke har glemt Biodiesel-saken, er nesten uforklarlig klønete. Selvsagt elsker media historier om politikere som ikke selv etterlever det de sier. For å trekke linjene tilbake til retorikkens far, Aristotelses; hva er tilstanden på din Etos nå i klimaspørsmål, Jens?

Råd til Thorbjørn
Du Thorbjørn har en fantastisk evne til å lage kriser av noe som egentlig ikke er en krise. Måten du svarte pressen på Gardermoen, da det ble kjent at du slipper å betale skatt i din nye jobb, bekrefter suverent fundamentet i all krisehåndtering: Du blir ikke dømt på selve krisen, men på hvordan du håndterer den.

I ditt tilfelle var det ikke en krise. Saken er den at du bare følger de regler og retningslinjer som eksisterer på ditt nye arbeidssted. Hva annet kan du gjøre? Og det er ikke slik som noen kritikere av deg her hjemme hevder, at du burde tatt initiativ til å betale skatt selv. Det er selvsagt tøv. Som en liten brikke i et stort system kan det ikke eksistere skreddersydde regler for deg.

Så hva skulle du da gjort?
Kjernen er den at selv om du er en del av systemet, så trenger du ikke å være enig i systemet. Sosialdemokratiet er tuftet på at alle skal bidra til fellesskapet, vise solidaritet. Men når du forsvarer at du ikke skal bidra til fellesskapet, så bekrefter det inntrykket av grådige politikere som grafser til seg når de kan. At du i tillegg er sosialdemokrat gjør bare saken verre. Vi kan nesten høre Einar Gerhardsen snu seg i graven.

Politikk er å ville
Du skulle sagt følgende: «Ja, ordningen med nullskatt er en uting. Selvsagt skal alle betale skatt, og dessuten ble skattefritakordningen innført så langt tilbake som i 1949, for 60 år siden. Ordningen er derfor overmoden for revisjon. Som leder av Europarådet er dette noe jeg skal ta opp når jeg er på plass».

Tror du debatten hadde rast i media om du hadde gitt dette svaret, Thorbjørn? Selvsagt er det ikke sikkert at du hadde greid å endre skattefritakordningen, men du hadde i hvert fall gitt signaler om at du ØNSKET å endre noe – som hele samfunnet anser som urettferdig. For det er vel det politikk dreier seg om; om å VILLE, for å sitere Olof Palme, en annen sosialdemokrat.

Nei dette var ikke så lett for dere to. Så da er det bare å løfte opp telefonrøret og ringe Bjarne Håkon Hanssen. Han har jo allerede bevisst at han duger til å gi kommunikasjonsråd i forbindelse med kriser.

Saken er at Obama gjemmer seg og da er Grand Hotel et kurant skjulested. Og det er heller ikke slik som Lundstad hevder; at presidenten er en travel mann som trenger å styre landet – selv fra Grand Hotel. Selvfølgelig ikke. Uten å påberope meg inngående kunnskap om USAs nåværende innenriks- og utenrikspolitikk, vil jeg våge å påstå at USA fungerer utmerket selv om presidenten skulle bruke et par timer på å besøke Kongen og fredsutstillingen. Dessuten finnes det jo mobiltelefon.

Obama gjemmer seg fordi han ikke vil være her. Det å motta fredprisen før han knapt hadde kommet i gang med sitt store «prosjekt», var det siste Obama trengte. Prisutdelingen var en gavepakke til alle hans motstandere som hevder at Obama er en «talker», ikke en «do-er».

Behold regien selv
Så hva gjør Obama? At Obama er en mester i retorikk er hevet over tvil, men likefullt tror jeg han, inkludert hans PR-apparat, fikk vondt i magen da de hørte Nobelkomitéens beslutning. «Oj, hva i all verden skal vi gjøre nå?» Strategien som er valgt er å tie saken i hjel. Obama ønsker minst mulig oppmerksomhet. Men å utebli fra hele prisutdelingen er umulig. Det ville bli oppfattet som arrogant og trolig ville det skapt enda mer støy.

Løsningen er å sitte med regien selv. Det innebærer blant annet;

• Snakk minst mulig om fredsprisen – i alle sammenhenger. Dette går kjapt over, det gjelder bare å holde ut!
• Kontrollér media mest mulig. Ikke la pressen komme med spørsmål. Bruk heller ferdigskrevne pressemeldinger og henvis pressen til takketalen, som du likevel er programforpliktet til å holde under prisutdelingen. Ved å henvise til det du selv produserer – som du har 100 prosent kontroll på – får pressen nok input til å skrive sakene sine. Samtidig slipper du ubehagelige spørsmål som: «Synes du at du fortjener fredsprisen?»
• Unngå for all del symbolmarkeringer. Disse bare underbygger motstandernes argumenter om at du er en «talker», som best liker å vise deg frem med flotte taler på historiske plasser, enn en «doer», som får tingene gjort. Dermed ryker både overnattingen på slottet og lunsjen sammen med Kong Harald. Din «egen» utstilling, hvor parallellene trekkes til Martin Luther King jr må selvsagt også droppes.

Noen ganger greit å holde kjeft
Er dette en god strategi som norske næringslivsledere kan lære av? Definitivt. Selv om vi kommunikasjonsrådgivere forfekter åpenhet, så kan det i noen tilfeller være greit å holde kjeft. Det gjør du best ved å unngå rampelyset. Denne strategien kan imidlertid være livsfarlig ved kriser – som kanskje mer enn noe annet krever åpenhet. Og husk at symbolmarkeringer er også viktige ved kriser.

Det er også mye å hente for norske næringslivsledere å være kritiske til de omgivelser man treffer pressen i. At Obama sover på slottet eller avbildes med Kong Harald, sender feil signaler til en amerikansk befolkning som både er kritisk til monarkiet, og som etterlyser handling fremfor prat. I norsk sammenheng blir det for eksempel feil når Stein Erik Hagen inviterer pressen til sitt landsted i luksusklassen for å snakke negativt om formueskatten. Mer riktig blir omgivelsene når Kjell Inge Røkke, ikledd kjeldress, inviterer pressen til et fiskevær på Vestlandet for snakke om rammebetingelser for fiskerinæringen.

Vil Barack Obama lykkes med denne strategien? Ganske sikkert. I USA har interessen rundt fredsprisen dalt formidabelt, og om noen uker har de fleste amerikanerne trolig glemt hele greia. Amerikanerne er mer opptatt av selve Nobelkomitéen, hvem de er og hvilket politisk ståsted de har. Og ikke minst fråtser amerikanske komikere i norskevitser.

Når jeg i disse dager ser Jagland og Lundestad glede seg som barn på julaften over at Obama kommer, så får det meg til å tenke på Harald Eias litt triste figur, Thomas André i Festsentralen. La oss for guds skyld håpe at Jay Leno ikke finner denne Youtube-videoen. Da trekker nok de fleste amerikanere paralleller mellom nordmenn og Thomas André.

http://www.youtube.com/watch?v=Fl5oA-Gb0tQ

God Nobelfest, vi sees utenfor Grand Hotel!

Anbefalt lesing:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3410613.ece
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3409382.ece
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3412030.ece
http://www.nrk.no/nyheter/nobels_fredspris/1.6897493
http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.6900933