Muligheten for å gi tilbake til samfunnet står sentralt når europeiske MBA-studenter skal velge arbeidsgiver. Andelen som prioriterer dette økte med 73 prosent fra 2002 til 2008. Tendensen er den samme i Norge, hvor en av fem studenter svarer at samfunnsansvar er viktigste kriterium i valg av jobb. En av tre i generasjon Y (født mellom ca 1980 og 1996) svarer at de gjerne jobber med veldedighet i en periode i karrieren, selv om det medfører å gå betraktelig ned i lønn.

Dette kommer frem i en trendanalyse om sosialt entreprenørskap gjort av inFuture. Dermed utfordres bildet som tegnes av «de unge», samtidig som eldre arbeidsgivere bør begynne å tenke litt nøyere over hva de tilbyr de nyutdannede.

«De gode» og «de onde» bedriftene
Såkalt sosialt entreprenørskap er en måte å ta samfunnsansvar (CSR) på. Et mye omtalt eksempel på hvordan det kan gjøres, er Stormberg, hvor blant annet én prosent av omsetningen eks. mva. skal brukes til humanitære og samfunnsnyttige prosjekter og en fjerdedel av de ansatte er folk som ellers ville ha hatt problemer med å få jobb grunnet en bakgrunn fra fengsel og rus. Jeg er ikke i tvil om at det brede CSR-engasjemententet har bidratt mye til at Stormberg ble en virkelig kjent og suksessfull turtøyprodusent.

Hva man assosieres med innen CSR, er med på å bygge, eller eventuelt bryte ned, omdømmet. Derfor er det viktig å ha i mente at man velger sine prosjekter med omhu.

Flere trendrapporter og fremtidsanalyser peker mot at det virksomheten gjør for å vise samfunnsansvar blir stadig viktigere for å tiltrekke seg de beste hodene. Selv har jeg en dyktig venninne som i lengre tid har operert med et skille mellom «de gode» og «de onde» bedriftene, når hun skal finne ut av hvor karriereløpet skal gå. Vurderingene bygger hun blant annet på graden av samfunnsansvar som utvises.

Første Miljøfyrtårn i bransjen?
Det skal ikke nødvendigvis så mye til. Alle monner drar og man må yte etter evne.

Min egen arbeidsgiver, et mellomstort norsk kommunikasjonsbyrå, støtter barn i Malawi gjennom den vesle bistandsorganisasjonen Bloom. Samtidig får jeg utvidet eget miljøengasjement og tidligere glass- og blikkoppsamligsaktivitet på arbeidsplassen, til å bidra i miljøfyrtårngruppa på jobben. Jeg ser frem til å «utdanne» kolleger til å endre på små ting i arbeidshverdagen som utgjør en forskjell stor nok til at Nucleus kanskje blir det første kommunikasjonsbyrået som er Miljøfyrtårn.

Det vil i alle fall gjøre meg litt mer stolt over arbeidsplassen min. Og kanskje tiltrekker vi flere av de unge og lovende der ute som vil noe her i verden?

Les noen av innleggene om lat ungdom og arbeid i Dagens næringsliv og Vårt land.

Respekt og seriøsitet
Nå får det faen meg være nok! roper det fra mitt indre. Javel, det er snakk om detaljer, men det betyr  ikke at de er uvesentlige! Jeg registrerer innvendinger som at man ikke trenger å bry seg med å rette opp noe bare fordi noen har bestemt at noe er feil. Andre forsvarer seg med at «det er sånn de skriver på engelsk» eller «når mange skriver slik er det et tegn på en naturlig utvikling av språket vårt». Det er i de aller fleste tilfeller det reneste unnvikende vås. Skjerp dere!

Rettskriving dreier seg jo om så mye mer enn bare ord skrevet riktig; om respekt for det fremste verktøyet vi har for å formidle et budskap – å bevare muligheten til å kunne være klar og presis. Språket vårt er dessuten en vesentlig del av identiteten vår, både på individ- og nasjonalt nivå. Slik sett vil jeg si at norsk rettskriving til syvende og sist handler om selvrespekt. Skriver du godt og riktig, får du respekt. Tilsvarende gjelder det motsatte. Skrivefeil gir i mange tilfeller signaler om manglende utdanning, slurvete eller omtrentlig personlighet, lite engasjement og uprofesjonell tilnærming; du stemples som useriøs.

Jeg snakker ikke om tastefeil som gjøres ubevisst, men om de feilene som med overlegg gang på gang knotes ned i mangel av bedre vitende (og ofte uten at noe lar dem få vite at det er galt). Ei heller ber jeg om at alle skal være retorikere eller forfattere, bare at ordene våre skrives i tråd med rettskrivningnormen og at de benyttes til å gi meningsfylt innhold.

Flaue eksempler
Jeg mener at man må klare å huske, eller gidde å finne ut, at det skrives «abonnement», og ikke «abbonement», «viktigste» og ikke «viktigeste». I tillegg synes jeg det må være lov å kreve at en nordmann vet forskjellen på eksempelvis «da» og «når», når man skal benytte konjunksjonen «og» fremfor infinitivsmerket «å» og at «bevilling» (tillatelse) og «bevilgning» (penger) er to fundamentalt ulike ord. For eksempel.

Særskriving – ikke å forveksle med orddelingsfeil – er jo en klassiker på skrivefeilsfeltet, og noe av det som irriterer mest. Slike uhumskheter kan i beste fall bidra til sinnets munterhet. At sukker biter er kanskje mer ukjent enn at tunfisk biter i vann? I verste fall fører særskriving utilsiktet til helt galt meningsinnhold, og ofte flaue utsagn, som når eksempelvis en dyrevernorganisasjon presenterer medlemmene sine som dyre elskere.

Hva kan du gjøre med det?
Forutsatt at man har alle «normale» sanser og evner i behold – burde det gjennom minst ti års norsk skolegang være mulig å lære seg å bruke språket riktig. Det er del av den aller mest grunnleggende grunnen til å gå på skolen, men holdningen lærere og foresatte formidler ift. språket vårt er selvsagt avgjørende. Uansett skulle man tro det var færre feil å spore enn tidligere, med dagens ordrettingsprogrammer og internetts informasjonsflom rett i telefonen eller to museklikk unna. Utviklingen ser merkelig nok ut til å gå den andre veien.

Det er synd at mange ufrivillig fremstår så ubehjelpelig når det skal såpass lite til for å endre det. Jeg tillater meg å komme med et par tips:

Når det gjelder særskrivingsspørsmålet kommer du langt ved kun å skrive ordet slik du sier det. For eksempel: Sier du «ananas ringer i vann»? Nei, det gjør du jo ikke. Du sier «ananasringer i vann». I de fleste tilfeller kan du også droppe bindestreken, eventuelt konsultere eksempelvis korrekturavdelingen. Skrivemåte sjekker du ellers lett som en plett i Universitetet i Oslo sin uunnværlige nynorsk- og bokmålsordbok. Ellers finnes flust med artige og gode innspill på Språkrådets nettsider eller i den kjente språkspalten til Per Egil Hegge, hvor du også kan sende inn spørsmål og få svar direkte.

Språk er makt
Språk er makt, gjentok min norsklærer på ungdomsskolen. Det hadde han så inderlig rett i. Men det forutsetter at du kan bruke det. Får du det ikke til, er det bedre å be om hjelp. For skriftspråket ditt er essensielt for egen evne til å uttrykke deg og hvordan du fremstår for andre. Respekt!

Den beste medisin mot apati og misnøye vil for enhver fotballklubb være gode sportslige prestasjoner. Samtidig tror jeg klubben selv kan gjøre mye for å bringe engasjementet tilbake igjen ved å åpne dørene igjen.

Viking er nemlig en lukket klubb. Da Ingebrigt Steen Jensen kritiserte Viking for å mangle profiler og ideologi, svarte sportsdirektør Egil Østenstad med å si at han var respektløs, og bruke Stabæks dårlige økonomi mot ham. Hvorfor ikke være åpen, og si ja han har et poeng. La oss diskutere det. Og så invitere supporterne, media og andre til å diskusjon?

Viking har gjort gode grep på mediasiden. De har tatt kontroll over sitt eget produkt og leverer på løpende bånd både nyheter og oppdateringer på web og på Viking-TV. På mange områder er Viking et mønsterbruk. Men kanskje det er problemet. Det blir så kontrollert, kontroversielle saker legges det lokk på, og Viking nettsider er et sted for informasjon – ikke for dialog med fansen.

Som kommunikasjonsrådgivere gir vi ofte dette rådet: Ta kontroll over budskapet ditt.

Men du kan ikke drive en fotballklubb som et lukket selskap eller kommunisere som en bank. Banken er ikke avhengig av kundens engasjement, bare at tjenestene fungerer og er konkurransedyktige. Uten engasjement fra supporterne forsvinner publikum og ergo publikumsinntektene – og klubben råtner på rot.

Mitt råd til Viking og andre fotballklubber som sliter med likegyldighet og sviktende tilskuertall, er å åpne opp klubben. Under Nils Arne Eggens tid i Rosenborg var brakka åpen for alle. I Stavanger er Viking Stadion som Fort Knox – du slipper bare inn med billett når det er kamp.

Hvorfor ikke ta dialogen med supporterne? Hvorfor ikke la trener Rösler og et par ledende spillere møte supporterne til en åpen diskusjon om sesongen, slik Martin Andresen møtte Klanen på Bohemen i fjor? Hvorfor ikke invitere byen med i dialogen om klubbens sjel og identitet?

Og til slutt: grunnen til at alle tror jeg er dansk eller sørlending er at 20 års Oslo-eksil har drevet meg til et slags kaudervelsk bokmål med tonefallet til en med bløde konsonanter.

Felles omdømmebygging
Å presentere seg fordelaktig er viktig både for store konsern, for offentlige personer som politikere, popstjerner og næringslivsledere og for privatpersoner som meg – virtuelt i sosiale medier og in real life. Samtidig handler sosiale medier om deltakelse, interaksjon og engasjement. I sosiale mediekanaler har næringslivet derfor alle muligheter til å la målgruppen delta i sitt samfunnsprogram på en måte som ikke bare bygger bedriftens omdømme, men som også gir deltakerne mulighet til å bygge sitt omdømme.

Miks av tradisjonelle og nye kanaler
I Nucleus arbeider vi akkurat nå med Electrolux og deres sosiale initiativ Thinking of you. Hvert år deler bedriften ut Thinking of you-prisen til en humanitær aktør. I år ønsket Electrolux å inkludere bedriftens målgruppe i nominering og kåring av Thinking of you-kandidatene.

I tillegg til å kommunisere Thinking of you med bruk av PR i tradisjonelle kanaler, har vi derfor planlagt og gjennomført flere aktiviteter i sosiale mediekanaler som Facebook, Twitter og mot bloggere. Bloggere er invitert til å nominere og stemme frem aktuelle Thinking of you-kandidater. Og i tillegg oppfordres bloggerne til å skape positiv oppmerksomhet omkring sin kandidat via sosiale mediekanaler. Facebook-siden Thinking of you 2009 fungerer som landingsside for alle aktivitetene, og bidrar slik til ekstra spredning av kampanjebudskapet via Facebooks nyhetsfeed.

Et suksesskriterie?
Flere og flere norske bedrifter benytter, mer eller mindre vellykket, sosiale medier i kommunikasjonen av sine budskap. For Electrolux gir de sosiale medieaktivitetene mulighet til både omfattende og tett kontakt med målgruppen og omdømmebygging. Men for at Thinking of you-kampanjen skal lykkes, må målgruppen engasjere seg og delta. Interaksjon er grunnleggende i den sosiale medieverdenen der budskapet spres via jungeltelgrafen. Kan kommunikasjon av sosialt initiativ være et annet mulig suksesskriterie for suksess i sosiale medier?

Eksempler på vellykket kommunikasjon av sosiale initiativ i sosiale medier:
Bonos Join Red
Vattenfall (Uppdrag barn)

Hvis du har spørsmål vedrørende sosiale medier eller artikkelen, kontakt artikkelforfatteren:
Kommunikasjonsrådgiver Karianne Gamkinn.

Blogger om:
PR, kommunikasjon, fotball, politikk, media, spøk og spenning.

Oftest lest blogg?
TV2s utenriksreporter Fredrik Gresvik skriver innsiktsfullt om det meste:

Beste iPhone-app?
Echofon (tidligere TwitterFon)er den jeg bruker oftest. Men TV2 Sporten sin med live-klipp fra Tippeligaen er definitivt den beste.

iTunes eller Spotify?
Vil eie, ikke leie, så iTunes.

Sykler til jobben?
Periodesykler.

Kryssord eller Sudoko?
Sudoko er så 2007, så det må bli kryssord, særlig VGs lørdagskryss.

80-tallet eller 90-tallet
Jeg velger meg Miami Vice, Heavy Metal og 6 seriegull til Liverpool, så det må bli 80-tallet.