Innlegg med følgende tagg: Kultur



Ã… kommunisere med latinere

Skrevet av Siv Loraine Seljevold    |    27. april, 2010
Ã… kommunisere med latinere

Etter nylig å ha vært i Spania har jeg fått erkjennelsen banket inn nok en gang: Det å kunne formulere korrekte setninger og å forstå hva som blir sagt, er ikke det samme som å kunne kommunisere med de innfødte.

Alle vet at kultur og språk og gruppe-/nasjonsidentitet henger nøye sammen. Sett fra det øvre, nord-vestlige hjørnet av Europa gir det mening å plassere de latinske landene i samme bås. En ting er de gestene vi nordmenn mangler, sammen med kroppsspråket som ofte understreker poenget, eller er nok i seg selv. Men det synes ikke jeg er det mest interessante.

Det er på en annen måte måten de snakker på, som er interessant: De snakker hele tiden. De snakker over alt. De snakker fort. Og de snakker høyt. Det gjelder på tv, på film, på radio og ved personlig samhandling. Uavhengig av om de kjenner hverandre godt eller ikke i det hele tatt; talen renner i en ustanselig strøm.

Dette har jeg opplevd det utallige ganger både i Frankrike, Italia og Spania. Før jeg begynte å lære meg latinske språk lot jeg meg fascinere over at de tydeligvis hadde så mye mer interessant å fortelle enn oss her på berget. Men det har de selvsagt ikke.

Samtale = eksistens
For latinerne setter likhetstegn mellom samtale og sosialisering. Det å snakke dreier seg for dem om å være, fordi sosialisering er så vesentlig. De snakker for å gjøre andre oppmerksom på at de eksisterer, og for å få bekreftelse på at de er sett.

Dette har å gjøre med folkesjela. Mens den klassiske norske mann eller kvinne gjerne flykter til fjells for å være alene, vil latinerne helst være omgitt av andre mennesker. Om de ikke vil ha andre innpå seg hele tiden, ønsker de i det minste å høre eller se dem. De vil for alt i verden ikke være alene. Derfor snakker de om løst og fast, om verdenspolitikk, naboer og Fandens oldemor og hva som helst annet. Og det skjer med for oss store fakter, slik at alt virker veldig substansielt og svært viktig.

MÃ¥lgruppefilter
Jeg kan ikke med min beste evne meddele dem rundt meg alt jeg tenker og ser hele tiden. For i min hjernes talesenter finnes et mÃ¥lgruppefilter som gjør at jeg automatisk vurderer om det jeg kan si er interessant eller relevant for dem rundt meg. Jeg vil jo ikke snakke bare for Ã¥ snakke. Det mÃ¥ være en grunn til samtalen – ren sosialisering er i lengden ikke grunn god nok. Dessuten synes jeg det er fint med litt stillhet og ettertanke av og til.

Om dette er bra eller ikke, skal jeg ikke forsøke å bevege meg inn på. Jeg må bare konstatere at jeg som nordmann i min kommunikasjon med latinerne i deres eget land rett og slett føler meg litt knapp og kort fordi jeg ikke kan kommunisere på deres premisser.

Jeg har ikke funnet noen betraktninger om akkurat dette noe sted på nettet. Er det virkelig ingen som har forsket på det? Det handler jo ikke bare om hvordan vi snakker med hverandre men hvorfor – kjempeinteressant!

4 kommentarer »

Del på facebook Del på Twitter

Siste innlegg

Siste kommentarer

Bloggrull

Tagger

Skribenter