INGEN KOMMENTAR
Dette er en klassiker, og det ville forbause meg dersom den går av moten. Men mange misforstår og bommer på utførelsen. For det å si eller skrive «Ingen kommentar», «det vil jeg helst ikke kommentere», osv. er som kjent en kommentar i seg selv. Og ikke en spesielt god en. Det du vil journalisten skal rapportere er at «XX har ikke vært tilgjengelig for kommentar». Her handler det altså om å gjøre seg totalt utilgjengelig. Ingen må kunne finne deg. Kvitt deg med telefoner, familiemedlemmer og faste bopeler. La bart og skjegg gro (beregn ekstra tid til dette dersom du er jente), kle deg i filler og laser og opphold deg til en hver tid på ukjent sted. Helst også ukjent for deg selv. Dette høres kanskje omfattende ut, men husk at etter et par uker har journalistene glemt saken, og du kan gjenoppta ditt gamle liv.

GRINING
Etter Romørengate er vel dette allmenn kunnskap, men jeg tar det likevel med. For som demonstrert: Vil du ha sympati og snu opinionen fungerer det langt bedre å gråte på en pressekonferanse enn å stille med lue på Dagsrevyen. Generelt blir imidlertid grining alt for lite brukt som svar på kritiske spørsmål. Du bør øve innen noen ulike varianter:  Å svelge hardt uten å få fram et ord mens tårene stille renner nedover kinnet er virkningsfullt. Andre ganger kan ulende krampegråt i fosterstilling være tingen. Tren også på å besvare spørsmål med gråt i stemmen. Gråtende uttale av setningen «Det var ikke meg» behersker du antagelig allerede, bare du går langt nok tilbake i hukommelsen.

AVLED OPPMERKSOMHETEN
Journalister er enkle sjeler som kan litt om mye men mye om lite. Derfor er de lette å imponere med spesialkunnskap og fingernemme triks (de fleste journalister er over gjennomsnittet klønete). Trekker du en femmer ut av øret på en av dem midt under et kritisk spørsmål mister han garantert tråden. Slik kan du fortsette – variér gjerne myntenhet underveis for å øke forvirringen – til han gir opp. Andre ting som fungerer bra er etterligning av tiurleik eller hvalsang, deklamering av «Terje Vigen» i sin helhet og balansering på slakk line med enhjulssykkel.

Flere tips følger så snart det blir et folkekrav.

Michael Moore signerer autografer under filmfestivalen i Venezia. Disse var forhåpentligvis gratis.

Denne gangen var det altså Michael Moore som sto for tur. Under filmfestivalen i Venezia for noen uker siden ønsket Nils et intervju med filmskaperen. Men svaret fra den norske filmdistributøren var ikke som forventet: Det kan du godt få, men det vil koste deg dyrt! 2000 Euro var prisen Nils fikk høre.

Slike summer fantes naturlig nok ikke i frilansbudsjettet. I stedet valgte Nils å konfrontere en tilsynelatende forvirret Moore med dette under pressekonferansen.  Bransjebladet Variety fattet interesse for saken, og fant raskt ut at praksisen blir stadig mer utbredt.

Moores budskap om at kapitalismens frammarsj må stoppes blir unektelig noe hult når han plutselig framstår som poster boy for enda en ny måte å tjene penger på. Og dette er jo mat for dem som fra før var skeptiske til mannens arbeidsmetoder. Men problemstillingen er uansett interessant nok den. I Norge har betalingsjournalistikk vært en varm potet lenge – for eksempel i forbindelse med Se & Hør-boka for noen år siden. Og praksisen er neppe utryddet, snarere tvert i mot. De fleste tilfellene hører vi nok aldri om – det er verken i journalistens eller intervjuobjektets interesse.

Hvem fikk så skylda til slutt? De grådige pr-byråene, selvsagt. Kanskje vi i Nucleus bør henge oss på – og kreve 10 000 kroner for et seiersintervju med Jens Arne Svartedal i Team Xtra personell?

I første omgang kan jeg i hvert fall sette spesielt interesserte i kontakt med Nils from Norway. Jeg har nummeret hans. Prisen blir vi nok enige om.

Blogger om:
Media, kommunikasjon, film, musikk, fotball, lesestoff, frivillig og ufrivillig humor.

Oftest lest blogg?
Jeg leser ingen blogger fast, men de mest givende jeg har sett i det siste er heidialexandraolsen.blogg.no og hildegunn.bloggnorge.com.

Beste iPhone-app?
Minesveiper. Rekordene er seks og 47 sekunder, noe jeg anser for å være uslåelige tider.

iTunes eller Spotify?
iTunes. Venter for andre året på at noen skal invitere meg til Spotify.

Sykler til jobben?
Ja, når det ikke er skiføre.

Kryssord eller Sudoko?
Hva er Sudoko?

80-tallet eller 90-tallet
Velger 90-tallet siden to av mine favorittbøker,«Sult» og «Trætte Mænd»,kom ut da.