Det var en sommerdag i fjor at en kompis hadde en lagt ut salgsannonse på Finn.no hvor han ønsket å selge motorsykkelen sin. Annonsen inneholdt nok litt for mye informasjon, som navn, adresse og telefonnummer på selger. Et telefonnummer er nok for interesserte kjøpere for å finne ut navn på selger og hvor vedkommende bor. Via et søk på Google kan man enkelt finne vedkommendes Facebook- og Twitter-profil. I tillegg har tjenester som Gowalla, Google Latitude og Foursquare gjort informasjon om hvor man befinner seg, til enhver tid, uhyre tilgjengelig. Min kamerat hadde tilfeldigvis, samtidig som motorsykkelen lå ute på Finn, tvitret at han befant seg på Tusenfryd med ungene denne sommerdagen. Da han kom hjem denne dagen var motorsykkelen stjålet.
Det blir selvfølgelig bare spekulasjoner, men kanskje benyttet tyvene faktisk internett, og søkte seg frem til twitter-meldingen om hvor min kompis befant seg. I så fall er eksempelet er neppe enestående.

I juni 2009 advarte Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og forsikringsbransjen mot å annonsere ferier på Facebook og i fraværsmeldinger på e-post. Jeg venter i spenning på første norske forsikringssak hvor informasjon på internett blir brukt mot forsikringstaker.
Eksemplet med min kompis er som nevnt neppe enestående. Mange er uvørne med informasjonen man publiserer på internett. Det meste man publiserer på internett er tross alt søkbart, og tjenester som iam.no hvor tilgjengelig informasjon på nettet blir samlet, vil det med stor sannsynlighet komme flere av.

Tenker du over at informasjonen du publiserer på internett faktisk kan bli misbrukt i kriminelt øyemed?
Tenker du over hvor lett tilgjengelig navn, adresse og informasjon om hvor du befinner deg faktisk er på internett?
Tenkte jeg det ikke….