(Det er ikke til å komme bort fra at Rema 1000 hadde et svinaktig godt slagord da de påsto at det enkle ofte er det beste).

Gratulerer med blogg:)

Et innspill til Trond: det største hinderet for at flere deltar, er den høye terskelen det tross alt er å beherske verktøyene OG prosessene.

Gjør det enkelt å bidra, og folk vil bidra. Det blir som et skeivt bilde på veggen: noen ser at bildet er skeivt og må bare rette det opp. Men så viser det seg at bildet er skrudd fast, og da trenger man hjelp av vaktmesteren (og da bør man jo strengt tatt høre med sjefen først om det er greit å plage vaktmesteren, men sjefen var på et møte så vi får ta det en annen gang…)

dette var veldig interessant å lese, og tanker jeg definitvt vil ta med meg videre!

Sosiale medier vil jo i mange tilfeller stille lavere krav til verktøykompetanse enn bruk av en tradisjonell hjemmeside. Derfor kan det også være enklere å inkludere, og engasjere, både interne ressurser, og brukere, ekspertgrupper og målgruppen slik du beskriver. Og jeg tenker at å benytte sosiale medier i interne arbeidsprosesser utover de kommunikasjonsfaglige, som for eksempel innovasjon, produktutvikling og rekruttering, nettopp vil gi økt effekt mht til også å nå kommunikasjonsfaglige målsetninger knyttet til lojalitetsbygging og å styrke bedriftens omdømme.

Jeg tenker at det er mulig å tenke seg at sosiale medier inngår som en naturlig del av de fleste arbeidsprosesser … Og jeg tenker at dette er aktuelt for flere norske bedrifter og organisasjoner i dag! Men hva tenker bedriftene … ?

Jeg sender varme hilsener tibake fra oss i Nucleus, Trond!

I prosjekter for utvikling av åpne nettsteder (de såkalte hjemmesidene), er det som kjent en utfordring å få større deler av organisasjonen aktivt med i arbeidet. Et nettsted holder gjerne på informasjon som berører flere avdelinger, grupper, fagområder osv, og det beste resultatet er der hvor de som vet mest om A og B engasjerer seg i nettsidens budskap rundt A og B, selv om en sentral redaktør har overordnet kontroll og verktøykompetanse. Og ja, brukerorientert metode sikrer at den viktigste personen får sagt sitt, nemlig brukeren selv, men dette er sjelden en garanti for tilstrekkelig deltakelse på avsendersiden. Spesielt når konsulentene har pakket sammen, og redaktøren står ensom tilbake med siden sin, vet vi at kontinuitet og engasjement står i fare for å drukne i de ”viktige” oppgavene, eller at redaktørens arbeidsprosess føles utilstrekkelig og mangelfull.

Hva har dette med sosiale medier å gjøre? Jo, jeg tenker at vi kan få samme utfordring her, at dette er noe som (alene) gjøres i lys av rent kommunikasjonsfaglige mål, det ytre bildet, merkevaren….

Burde man ikke samtidig søke å inkludere dialogen i interne arbeidsprosesser, og på den måten snakke om en mer inviterende og åpen innovasjon, rekruttering, logistikk etc? Er det mulig å komme dit? Er det mulig å tenke seg at sosiale medier inngår som en naturlig del av de fleste arbeidsprosesser, at kjeder av arbeid og beslutninger gjøres i tettere dialog med ulike målgrupper og ekspertmiljøer?

takk for hyggelig kommentar:-) Vidar og vår designer Hildegunn har laget den. Men vi er veldig stolte alle sammen!

Å skape tillitt over tid er viktig for en bedrift uansett kanal og aktivitet, og bør være et underliggende mål for all kommunikasjon. At denne kampanjen alene skal bygge omdømme for Electrolux har selvfølgelig aldri vært planen.

Jeg synes forøvrig bedrifter bør vise sitt sanne jeg både i sosiale mediekanaler og andre steder. Jeg er enig med Brian Solis som sier: Det handler om å finne målgruppen og kartlegge og utvikle felles verdier og skape grunnlag for dialog. Og for å gjøre dette tror jeg kommunikasjon av bedriftens sosiale initiativ kan være en god inngangsport.

Dette er en spennende diskusjon! Takk for interessante kommentarer!

Hva er Electrolux sitt samfunnsansvar; verdier, aktiviteter og resultater?

Tror Electrolux at denne kampanjen vil styrke deres omdømme? Etter min mening handler omdømmebygging i sosiale medier helt andre ting enn en kampanje for å engasjere folk. Det handler om evnen til å skape tillit over tid.

Et av de beste eksemplene på merkevarebygging i sosiale medier med sosialt ansvar som hovedingrediens, er Steinar J Olsen og Stormberg.

Jeg har tidligere skrevet et blogginnlegg hvor jeg bruker Steinar som eksempel for å illustrere at “ekte” merkevarebygging handler om evnen til å vise bedriftens sanne jeg. Stormberg ER opptatt av miljø og inkluderende arbeidsliv, og de har benyttet blant annet sosiale medier for å engasjere seg i samfunnsdebatten

http://www.halogen.no/haloblogg/ekte-merkevarebygging-i-sosiale-medier/