Forsommerens medieføljetong om lat ungdom og arbeid, tyder på at den oppvoksende slekt her i landet ikke i særlig grad er innstilt på å yte, men absolutt på å få. Samtidig stiger andelen blant de studerende som sier de vil gjøre noe uegennyttig til lavere lønn enn de ville ha fått i et ordinært karriereløp.
Muligheten for å gi tilbake til samfunnet står sentralt når europeiske MBA-studenter skal velge arbeidsgiver. Andelen som prioriterer dette økte med 73 prosent fra 2002 til 2008. Tendensen er den samme i Norge, hvor en av fem studenter svarer at samfunnsansvar er viktigste kriterium i valg av jobb. En av tre i generasjon Y (født mellom ca 1980 og 1996) svarer at de gjerne jobber med veldedighet i en periode i karrieren, selv om det medfører å gå betraktelig ned i lønn.
Dette kommer frem i en trendanalyse om sosialt entreprenørskap gjort av inFuture. Dermed utfordres bildet som tegnes av «de unge», samtidig som eldre arbeidsgivere bør begynne å tenke litt nøyere over hva de tilbyr de nyutdannede.
«De gode» og «de onde» bedriftene
Såkalt sosialt entreprenørskap er en måte å ta samfunnsansvar (CSR) på. Et mye omtalt eksempel på hvordan det kan gjøres, er Stormberg, hvor blant annet én prosent av omsetningen eks. mva. skal brukes til humanitære og samfunnsnyttige prosjekter og en fjerdedel av de ansatte er folk som ellers ville ha hatt problemer med å få jobb grunnet en bakgrunn fra fengsel og rus. Jeg er ikke i tvil om at det brede CSR-engasjemententet har bidratt mye til at Stormberg ble en virkelig kjent og suksessfull turtøyprodusent.
Hva man assosieres med innen CSR, er med på å bygge, eller eventuelt bryte ned, omdømmet. Derfor er det viktig å ha i mente at man velger sine prosjekter med omhu.
Flere trendrapporter og fremtidsanalyser peker mot at det virksomheten gjør for å vise samfunnsansvar blir stadig viktigere for å tiltrekke seg de beste hodene. Selv har jeg en dyktig venninne som i lengre tid har operert med et skille mellom «de gode» og «de onde» bedriftene, når hun skal finne ut av hvor karriereløpet skal gå. Vurderingene bygger hun blant annet på graden av samfunnsansvar som utvises.
Første Miljøfyrtårn i bransjen?
Det skal ikke nødvendigvis så mye til. Alle monner drar og man må yte etter evne.
Min egen arbeidsgiver, et mellomstort norsk kommunikasjonsbyrå, støtter barn i Malawi gjennom den vesle bistandsorganisasjonen Bloom. Samtidig får jeg utvidet eget miljøengasjement og tidligere glass- og blikkoppsamligsaktivitet på arbeidsplassen, til å bidra i miljøfyrtårngruppa på jobben. Jeg ser frem til å «utdanne» kolleger til å endre på små ting i arbeidshverdagen som utgjør en forskjell stor nok til at Nucleus kanskje blir det første kommunikasjonsbyrået som er Miljøfyrtårn.
Det vil i alle fall gjøre meg litt mer stolt over arbeidsplassen min. Og kanskje tiltrekker vi flere av de unge og lovende der ute som vil noe her i verden?
Les noen av innleggene om lat ungdom og arbeid i Dagens næringsliv og Vårt land.
