Norge har invitert verden til fest, men hovedgjesten vil ikke komme. President Barack Obama lander med Air Force One, henter prisen og stikker. Pressen fÃ¥r ikke stille spørsmÃ¥l, og lunsjen med Kongen er avlyst. Selvfølgelig droppes ogsÃ¥ utstillingen «Fra Obama til King» pÃ¥ Nobels Fredssenter. Kanskje fÃ¥r vi et vink fra balkongen…
Årets fredspristildeling har blitt en flau affære. Programkanselleringene kommer sikkert overraskende på Thorbjørn Jagland og Geir Lundestad, men de fleste av oss skjønner «tegninga».
Saken er at Obama gjemmer seg og da er Grand Hotel et kurant skjulested. Og det er heller ikke slik som Lundstad hevder; at presidenten er en travel mann som trenger å styre landet – selv fra Grand Hotel. Selvfølgelig ikke. Uten å påberope meg inngående kunnskap om USAs nåværende innenriks- og utenrikspolitikk, vil jeg våge å påstå at USA fungerer utmerket selv om presidenten skulle bruke et par timer på å besøke Kongen og fredsutstillingen. Dessuten finnes det jo mobiltelefon.
Obama gjemmer seg fordi han ikke vil være her. Det å motta fredprisen før han knapt hadde kommet i gang med sitt store «prosjekt», var det siste Obama trengte. Prisutdelingen var en gavepakke til alle hans motstandere som hevder at Obama er en «talker», ikke en «do-er».
Behold regien selv
Så hva gjør Obama? At Obama er en mester i retorikk er hevet over tvil, men likefullt tror jeg han, inkludert hans PR-apparat, fikk vondt i magen da de hørte Nobelkomitéens beslutning. «Oj, hva i all verden skal vi gjøre nå?» Strategien som er valgt er å tie saken i hjel. Obama ønsker minst mulig oppmerksomhet. Men å utebli fra hele prisutdelingen er umulig. Det ville bli oppfattet som arrogant og trolig ville det skapt enda mer støy.
Løsningen er å sitte med regien selv. Det innebærer blant annet;
- Snakk minst mulig om fredsprisen – i alle sammenhenger. Dette går kjapt over, det gjelder bare å holde ut!
- Kontrollér media mest mulig. Ikke la pressen komme med spørsmål. Bruk heller ferdigskrevne pressemeldinger og henvis pressen til takketalen, som du likevel er programforpliktet til å holde under prisutdelingen. Ved å henvise til det du selv produserer – som du har 100 prosent kontroll på – får pressen nok input til å skrive sakene sine. Samtidig slipper du ubehagelige spørsmål som: «Synes du at du fortjener fredsprisen?»
- Unngå for all del symbolmarkeringer. Disse bare underbygger motstandernes argumenter om at du er en «talker», som best liker å vise deg frem med flotte taler på historiske plasser, enn en «doer», som får tingene gjort. Dermed ryker både overnattingen på slottet og lunsjen sammen med Kong Harald. Din «egen» utstilling, hvor parallellene trekkes til Martin Luther King jr må selvsagt også droppes.
Noen ganger greit å holde kjeft
Er dette en god strategi som norske næringslivsledere kan lære av? Definitivt. Selv om vi kommunikasjonsrÃ¥dgivere forfekter Ã¥penhet, sÃ¥ kan det i noen tilfeller være greit Ã¥ holde kjeft. Det gjør du best ved Ã¥ unngÃ¥ rampelyset. Denne strategien kan imidlertid være livsfarlig ved kriser – som kanskje mer enn noe annet krever Ã¥penhet. Og husk at symbolmarkeringer er ogsÃ¥ viktige ved kriser.
Det er også mye å hente for norske næringslivsledere å være kritiske til de omgivelser man treffer pressen i. At Obama sover på slottet eller avbildes med Kong Harald, sender feil signaler til en amerikansk befolkning som både er kritisk til monarkiet, og som etterlyser handling fremfor prat. I norsk sammenheng blir det for eksempel feil når Stein Erik Hagen inviterer pressen til sitt landsted i luksusklassen for å snakke negativt om formueskatten. Mer riktig blir omgivelsene når Kjell Inge Røkke, ikledd kjeldress, inviterer pressen til et fiskevær på Vestlandet for snakke om rammebetingelser for fiskerinæringen.
Vil Barack Obama lykkes med denne strategien? Ganske sikkert. I USA har interessen rundt fredsprisen dalt formidabelt, og om noen uker har de fleste amerikanerne trolig glemt hele greia. Amerikanerne er mer opptatt av selve Nobelkomitéen, hvem de er og hvilket politisk ståsted de har. Og ikke minst fråtser amerikanske komikere i norskevitser.
Når jeg i disse dager ser Jagland og Lundestad glede seg som barn på julaften over at Obama kommer, så får det meg til å tenke på Harald Eias litt triste figur, Thomas André i Festsentralen. La oss for guds skyld håpe at Jay Leno ikke finner denne Youtube-videoen. Da trekker nok de fleste amerikanere paralleller mellom nordmenn og Thomas André.
http://www.youtube.com/watch?v=Fl5oA-Gb0tQ
God Nobelfest, vi sees utenfor Grand Hotel!
Anbefalt lesing:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3410613.ece
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3409382.ece
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3412030.ece
http://www.nrk.no/nyheter/nobels_fredspris/1.6897493
http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.6900933
