Det har nå gått tre uker siden jeg begynte i Nucleus og tok skrittet ut i jobben som rådgiver. Inntrykkene er mange og arbeidsoppgavene spennende.
For dem som ikke vet det har jeg de siste seks årene jobbet som infosjef for fotballklubben Lyn og det har vært utrolig givende og lærerikt. Ja, også var det utrolig slitsomt på slutten, men det ser man først etter at man har sluttet. Hadde det vært en annen arbeidsplass enn Lyn vet jeg ikke om jeg hadde orket, men ettersom jeg ble meldt inn hos arbeidsgiveren min samme dag som jeg ble født er det selvsagt noe spesielt.
Nå begynner jeg imidlertid på en annen reise i livet og den skal jeg ta med Nucleus og alle de kreative og bra menneskene som jobber her. I likhet med alle andre som begynner i nye jobber var jeg utrolig spent og litt nervøs før første arbeidsdag. Ikke helt unaturlig. Men måten jeg ble tatt imot på hos Nucleus var forbilledlig og jeg følte meg med en gang som en del av familien, og det er viktig. Man yter bedre når man føler at man har tillit, så en spesiell takk til Nina som virkelig har gått i bresjen for å hjelpe meg på plass.
Da Lyn AS (der jeg var ansatt) ble slått konkurs den 11. desember 2009 tenkte jeg at det var deilig å komme unna en arbeidsplass der man måtte finne opp hjulet hver eneste dag. Misforstå meg rett, jeg har ikke noe imot å være kreativ, men når det nesten ikke eksisterer administrative rutiner what so ever så blir det slitsomt i lengden.
Derfor var det nesten litt orgasmisk da jeg fikk beskjed om å lese elleve sider med rutiner på min første arbeidsdag hos Nucleus. Folk hadde mistet blodet i trynet av mindre, men hos meg gjorde adrenalinpumpen et lite byks.
Så går dagene og jeg forstår at jeg blir nødt til å finne min nisje på kontoret. Nils Ragnar er en rev på tastaturet og flink med video, mens mammadamen blogger og holder foredrag om sosiale medier. Helena sprer glede og gode pressemeldinger, mens Nina fyker rundt og holder orden og hjelper til.
Alle har noe de er gode på og i øyeblikket jobber jeg med å finne min plass i landskapet og den prosessen trives jeg godt med. Jeg blir utfordret på ting jeg ikke tidligere har jobbet med og jeg hever røsten på ting jeg føler jeg er god på. Det er rett og slett befriende å jobbe med noe nytt og føle at man blir testet daglig!
For øyeblikket skriver jeg en del, som denne bloggen, også jobber jeg med et foredrag jeg skal holde om krisehåndtering på et frokostseminar. For er det en ting man lærer seg når man jobber i Lyn så er et å takle kriser og svare på ubehagelig spørsmål. Ikke veldig morsomt å forholde seg til når man står midt oppi det, men helt uvurderlig erfaring til senere i livet.
Sånn som nå!
Joachim
