Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har omfavnet Ã¥penhetssamfunnet pÃ¥ en mÃ¥te som har imponert meg – og som samtidig utfordrer mine tidligere oppfatninger av hvor Ã¥pen man egentlig kan være.
PST het engang i tiden POT (Politiets overvÃ¥kingstjeneste). POT var alltid omgitt med et mystikkens slør. Ikke visste vi hvem de var eller hva de holdt pÃ¥ med. Etter hvert som den kalde krigen tok slutt, ble det lettet pÃ¥ sløret – frivillig eller ufrivillig. Tidlig pÃ¥ 90-tallet ble det kjent at POT hadde overvÃ¥ket en hel rekke norske politikere og mennesker pÃ¥ venstresiden, noe som ledet frem til det som senere har fÃ¥tt navnet Lund-kommisjonen. I takt med økende krav til Ã¥penhet i samfunnet, har ogsÃ¥ PST (skiftet navn fra POT i 2002) Ã¥pnet opp. Faktisk vil jeg pÃ¥stÃ¥ at PST har gÃ¥tt fra Ã¥ være en hemmelig overvÃ¥ker til en samfunnspartner som bÃ¥de deltar i debatter og setter agenda for debatter i det norske samfunnet. PST har tilpasset seg demokratiet – og ikke motsatt.
PST har vært en av de offentlig institusjonene som har vært flinkest til Ã¥ ta i bruk de nye dialogbaserte mediene. De var blant de første offentlige institusjonene jeg fulgte pÃ¥ Twitter. De har egen Facebook-side. PÃ¥ mandag denne uken la de frem rapporten om rikets sikkerhet – en godt regissert fremleggelse som ga mer konkrete opplysninger enn noen sinne. I denne forbindelse har de ogsÃ¥ lansert nettstedet pst0910.no. Her har de publisert en rekke egne informasjonsfilmer om trusselbildet. Dette mÃ¥ de da være blant de første sikkerhetstjenester i verden som gjør, eller?
Uansett – med denne Ã¥penhetslinjen oppnÃ¥r PST bÃ¥de Ã¥ være en agendasetter og samfunnsdebattant. Det gjør at jeg lærer noe om Norges sikkerhetssituasjon, at jeg kan mene noe om den som ikke bare er basert pÃ¥ personlig synsing, men som samtidig bygger pÃ¥ premisser jeg har fÃ¥tt fra PST. Veldig smart.
Selv om PST ikke forteller alt, ei heller er like konkret på alt (f.eks hvilke 19 land som har spioner i Norge), så er de åpne så det holder for meg.
PS! Dette blogginnlegget er ment som en kommentar til hvordan PST kommuniserer Рikke til de vurderingene PST kommuniserer. De f̴r st̴ for PSTs egen regning.
