Med bloggen Concerto Grosso, Facebook-siden Concerto Grosso og via YouTube-kanalen OsloPhil er et av Europas ledende symfoniorkestre i gang i sosiale medier. Via disse kanalene startet de forrige uke å formidle informasjon fra ”behind the scene” om ungdomsforestillingen Romeo og Julie anno 2010. Det er mye mystikk og hemmelighold omkring akkurat denne forestillingen. Handlingen blir i stor grad skapt av artistene selv, under veiledning av regissør Cliff A. Moustache. Gjennom å vise tilblivelsen av forestillingen og åpne for spørsmål og dialog skal forventninger bygges og unge sinn åpnes for Oslo Filharmoniens tilbud. Blogg og Facebook gir jo unike muligheter for nettopp dette.

Det eksisterer over 2,2 millioner norske Facebook-profiler i dette landet, og 94% av all ungdom mellom 16 og 24 år er på Facebook ukentlig. ”Face” var derfor, naturlig nok, et naturlig sosialt medievalg for Filharmonien. Conserto Grosso-bloggen skal fungere som kjerneaktivitet og landingsside i satsningen. Bloggen vil inneholde videoer fra øvelsene, tekstinnlegg, bildegallerier og mer. Facebook-siden skal i første omgang være en forlenget arm og kanal ut mot målgruppen.

Oslo Filharmonien planlegger å satse ytterligere på bruk av sosiale medier. Tilgjengeligheten av kulturopplevelser er massiv, og folk flest plukker og mikser. Før var kulturkonsumentene i større grad trofaste og lojale mot en genre. I dag er det rockekonsert en dag, Operaen den neste, og Filharmonien uka etter. For Filharmonien betyr det at målgruppens omfang har økt, men kravet til synlighet for å nå ut til potensielle publikummere, og lojalitetsbyggende dialog for å beholde dem har også økt. Jeg har derfor stor tiltro til at sosiale medier kan bli velfungerende kommunikasjonskanaler for Oslo Filharmonien. Er du enig? Hva tenker du?

Ønsker man oppmerksomhet så er den korteste veien ofte å gjøre noe utradisjonelt, noe annerledes, noe som gjør at du står ut av mengden. Utfordringen er ofte at det du gjør, eller det du har på deg, kommer i veien for budskapet ditt. Derfor er det alltid en hårfin balansegang mellom den gode kreative og annerledes ideen som gir kort vei til omtalen og det FAKTISKE budskapet man har.

For curlinggutta derimot, er det helt uproblematisk. Inntil eventuelt resultatene svikter. Da kan klovnebuksene fort få skylda for det.

Let´s face it. Curling er ikke akkurat en mediaidrett. Jeg vil anta at mindre enn 5 prosent av det norske folk kan navnet på skippen og kosterne til det norske laget. Klovnebuksene har imidlertid sikret de en medieomtale verdt millioner – en omtale de aldri ville ha fått med trauste curlingbukser.

Et kjapt google-søk viser at de har fått 68 internasjonale presseklipp på bare buksene – alt fra New York Times, Vancouver Sun og USA Today til nyhetsbyrået Reuters.

Norge tapte sin første kamp i OL mot Canada. Likevel er kampen omtalt i 308 artikler. Hvorfor? Alle ordspillmulighetene som tabloidene elsker, som f.eks. Yahoo! Sports: “Canada beats pants off Norway”.

VG mener i dag at buksene latterliggjøres av internasjonal presse. Men sånn er det når man stikker bena frem: man blir enten elsket eller hatet. Og mens en kommentator latterliggjør dem, så elsker 45 000 mennesker på Facebook dem. Facebook-gruppen “The Norwegian Olympic Curling Team´s Pants” har i skrivende stund over 45 000 fans.  Og det på mindre enn uke…Det kan trygt kalles en “viral buzz”.

Betyr dette at vi alle bør ha på klovnebukser på neste gang vi skal snakke med media? Neppe, men trenger du oppmerksomhet og klarer balansegangen mellom brød og sirkus og budskapet, kommer du lengre med brød og sirkus enn et par pressemeldinger.

Og mens vi er inne på klovner, brød og sirkus. I går hadde den norske moteskaperen Fam Irvoll fremvisning av sin siste kolleksjon under Oslo Fashion Week: og den var også full av sirkuskostymer. Så det er godt mulig at de norske gutta faktisk er trendsettere – og ikke bare en gjeng curlere med klovnebukser.

PS! Buksene kan du bestille her.

Foto: Robert F. Bukaty

1. Marianne Aulies truseløs på TV2

Suverent på topp troner Marianne Aulie, en gjenganger i å skape oppmerksomhet. Da hun stilte opp uten truse på TV2 gikk media-Norge amok, noe som igjen økte antallet Aulie-søk på Google med 950 prosent. Etter programmet nektet Aune Sand & co for at dette var et planlagt PR-stunt. Sorry Aune, det tror vi ingenting på… Du har tabloide medier – med VG i spissen – i din hule hånd. Når du sier hopp, så hopper Akersgata. Selv vi som jobber med media hver dag må innrømme at her har vi ingenting å lære deg. Dette fikser du utmerket selv!

2. «Vinn et fly» av Norwegian

Norwegian bestemte seg for å «gi» bort et fly for å frakte en vinner, sammen med opptil 150 venner til en av Norwegians 50 destinasjoner i Europa. Kampanjen engasjerte – godt hjulpet av sosiale medier – mellom 400 000 og 500 000 personer, altså nesten 10 prosent av Norges befolkning. Vinneren av konkurransen ble en skoleklasse fra Harstad.

3. Eli Kari Gjengedal sang værmeldingen

Da TV 2s kjente værdame Eli Kari Gjengedal til toner av sangen “Olav Tveiten” sang værmeldingen, ble resultatet dusinvis av medieoppslag. PR-stuntet var et ledd i markedsføringen av TV 2 programmet X-factor, og hendelsen ble også spredd på Twitter, Facebook og YouTube. Sangen ble attpåtil samplet og remixet av P3 Morgen.

4. Ludo og Svennis

Idar Vollvik er fantastisk dyktig til å skape oppmerksomhet rundt seg og sine selskaper. Denne gangen i forbindelse med at hans mobilselskap Ludo skulle gå inn som hovedsponsor for den engelske fotballklubben Notts County. Selv om Notts County bare spiller i fjerde divisjon har klubben kjendistreneren Sven-Göran Eriksson som sportsdirektør – noe som uansett gir mye PR.

Forøvrig må det i skrivende stund nevnes at det neppe blir noen avtale mellom Ludo og Notts County. Fotballklubben går trolig konkurs, Svennis forsvinner og Ludo trekker seg fra avtalen. Vollvik har dessuten sikret seg en avtale hvor han kun skal sponse Notts County hvis klubben rykker opp. Konklusjon: Mye PR og med Notts County konkurs eller værende i 4. divisjon, slipper Ludo å betale en krone. Godt gjort Vollvik!

5. Tom Cruise til Stavanger

Sisteplassen innehas av arrangørene av VM i beachvolleyball i Stavanger sist sommer. Dette var ikke en stor sak, men PR-stuntet fortjener likevel sin plass på listen fordi det var et kreativt påfunn med et null-budsjett. Saken var nemlig den at arrangørene bare sendte en forespørsel til Tom Cruise om å komme til byen, og varslet deretter media om det. Et sjelden godt eksempel på å “selge skinnet før bjørnen er skutt”. Likevel tok flere medier saken, og til og med konservative NTB gikk fem på. Neste gang vi i Nucleus skal bistå en bedrift med en lansering, vurderer vi å sende ut en pressemelding til alle mediene i Norge om at Angelina Jolie og Brad Pitt er invitert til lanseringen (hvis de er sammen da). Eller hvorfor stoppe der? Hvorfor ikke kline til og si at vi har invitert Barack Obama til å klippe over snoren? Ingen vil jo kunne benekte det faktum at vi sendte en E-post til The White House!

Respekt og seriøsitet
Nå får det faen meg være nok! roper det fra mitt indre. Javel, det er snakk om detaljer, men det betyr  ikke at de er uvesentlige! Jeg registrerer innvendinger som at man ikke trenger å bry seg med å rette opp noe bare fordi noen har bestemt at noe er feil. Andre forsvarer seg med at «det er sånn de skriver på engelsk» eller «når mange skriver slik er det et tegn på en naturlig utvikling av språket vårt». Det er i de aller fleste tilfeller det reneste unnvikende vås. Skjerp dere!

Rettskriving dreier seg jo om så mye mer enn bare ord skrevet riktig; om respekt for det fremste verktøyet vi har for å formidle et budskap – å bevare muligheten til å kunne være klar og presis. Språket vårt er dessuten en vesentlig del av identiteten vår, både på individ- og nasjonalt nivå. Slik sett vil jeg si at norsk rettskriving til syvende og sist handler om selvrespekt. Skriver du godt og riktig, får du respekt. Tilsvarende gjelder det motsatte. Skrivefeil gir i mange tilfeller signaler om manglende utdanning, slurvete eller omtrentlig personlighet, lite engasjement og uprofesjonell tilnærming; du stemples som useriøs.

Jeg snakker ikke om tastefeil som gjøres ubevisst, men om de feilene som med overlegg gang på gang knotes ned i mangel av bedre vitende (og ofte uten at noe lar dem få vite at det er galt). Ei heller ber jeg om at alle skal være retorikere eller forfattere, bare at ordene våre skrives i tråd med rettskrivningnormen og at de benyttes til å gi meningsfylt innhold.

Flaue eksempler
Jeg mener at man må klare å huske, eller gidde å finne ut, at det skrives «abonnement», og ikke «abbonement», «viktigste» og ikke «viktigeste». I tillegg synes jeg det må være lov å kreve at en nordmann vet forskjellen på eksempelvis «da» og «når», når man skal benytte konjunksjonen «og» fremfor infinitivsmerket «å» og at «bevilling» (tillatelse) og «bevilgning» (penger) er to fundamentalt ulike ord. For eksempel.

Særskriving – ikke å forveksle med orddelingsfeil – er jo en klassiker på skrivefeilsfeltet, og noe av det som irriterer mest. Slike uhumskheter kan i beste fall bidra til sinnets munterhet. At sukker biter er kanskje mer ukjent enn at tunfisk biter i vann? I verste fall fører særskriving utilsiktet til helt galt meningsinnhold, og ofte flaue utsagn, som når eksempelvis en dyrevernorganisasjon presenterer medlemmene sine som dyre elskere.

Hva kan du gjøre med det?
Forutsatt at man har alle «normale» sanser og evner i behold – burde det gjennom minst ti års norsk skolegang være mulig å lære seg å bruke språket riktig. Det er del av den aller mest grunnleggende grunnen til å gå på skolen, men holdningen lærere og foresatte formidler ift. språket vårt er selvsagt avgjørende. Uansett skulle man tro det var færre feil å spore enn tidligere, med dagens ordrettingsprogrammer og internetts informasjonsflom rett i telefonen eller to museklikk unna. Utviklingen ser merkelig nok ut til å gå den andre veien.

Det er synd at mange ufrivillig fremstår så ubehjelpelig når det skal såpass lite til for å endre det. Jeg tillater meg å komme med et par tips:

Når det gjelder særskrivingsspørsmålet kommer du langt ved kun å skrive ordet slik du sier det. For eksempel: Sier du «ananas ringer i vann»? Nei, det gjør du jo ikke. Du sier «ananasringer i vann». I de fleste tilfeller kan du også droppe bindestreken, eventuelt konsultere eksempelvis korrekturavdelingen. Skrivemåte sjekker du ellers lett som en plett i Universitetet i Oslo sin uunnværlige nynorsk- og bokmålsordbok. Ellers finnes flust med artige og gode innspill på Språkrådets nettsider eller i den kjente språkspalten til Per Egil Hegge, hvor du også kan sende inn spørsmål og få svar direkte.

Språk er makt
Språk er makt, gjentok min norsklærer på ungdomsskolen. Det hadde han så inderlig rett i. Men det forutsetter at du kan bruke det. Får du det ikke til, er det bedre å be om hjelp. For skriftspråket ditt er essensielt for egen evne til å uttrykke deg og hvordan du fremstår for andre. Respekt!

(Denne artikkelen er en oversettelse og ilagt personlige formuleringer og synspunkter. Den originale artikkelen kan du lese her.)

Samle-oppdatering av innstikk
Når man nå ønsker å oppdatere plugins eller innstikk som det heter på norsk, i Wordpress, kan man nå markere flere  plugins og oppgradere disse med ett klikk. Sjekk ut skjermdumpen nedenfor:

Optimèr og reparer database-funksjonalitet
Nå kan du selv la WordPress oppdatere og reparere databasen din ved eventuelle feil. I tillegg kan du optimalisere den.

For å aktivere denne funksjonen, må du legge til følgende kode i filen wp-config.php:

define(‘WP_ALLOW_REPAIR’, true);

Når du har lagt til denne kode-snutten, kan du sjekke:

http://www.dinurl.com/wp-admin/maint/repair.php

Da vil du komme til følgende side:

Hentet fra www.wpbeginner.com

Søppelkasse for innlegg/sider
WordPress har nå lagt til en søppelkassefunksjonalitet hvor du istedenfor å slette sider eller innlegg, kan legge de i søppelkassa. I tilfelle du ombestemmer deg, vet du.
Du kan slette innleggene senere, eller la de bli slettet av WordPress sin “opprenskning” når innlegget har ligget i søpla i 30 dager. Denne tidsgrensen kan du forandre selv i samme fil som nevnt over; wp-config.php:
define( ‘EMPTY_TRASH_DAYS’, 10 );

Bilde-bearbeiding
Her er kanskje drua i rosinen, eller prikken over i´en; nå kan du redigere bilder i WordPress i en helt annen skala enn tidligere.
Du kan beskjære, rotere, skalere og så videre. Sjekk skjermbildet for å se hvordan dette vil se ut:

Henter fra www.wpbeginner.com

Muligheten til å legge til ingressbilder
Denne funksjonaliteten er det nok veldig mange som bruker custom fields å fungere. Nå legger WordPress til funksjonalitet for å lage ingressbilder! Det er jammen på tide, og nå kan du enkelt legge til ingressbildet når du skriver innlegget.

For å legge til denne funksjonaliteten må du først ha et tema som støtter denne funksjonaliteten. Dette er lett å gjøre. Du må legge til følgende kode i filen functions.php:
add_theme_support( ‘post-thumbnails’ );

Så snart du har lagt til ingressbildet får du bildet til å vise på siden din ved å hente det frem med følgende kodesnutt i temaet ditt:

<?php the_post_thumbnail( 'thumbnail' ); ?>

Nytt filter for ingress
Frem til versjon 2.8.6 ville WordPress kun vise 55 ord i ingressen. Hvis det var flere ord enn dette,ble det lagt til følgende snutt: [...]. I den nye versjonen er dette endret til at man kan kontrollere ordtellingen, og “les-mer” teksten. Dette gjør du ved å legge til følgende kodesnutt i functions.php:
// Changing excerpt length
function new_excerpt_length($length) {
return 60;
}
add_filter(‘excerpt_length’, ‘new_excerpt_length’);

// Changing excerpt more
function new_excerpt_more($more) {
return ‘…’;
}
add_filter(‘excerpt_more’, ‘new_excerpt_more’);

Ut fra denne kodesnutten setter du en grense på 60 ord, og les-mer blir tre punktum: …

Enklere å legge til (embede) videofilmer
Nå kan man enkelt legge til videofilmer fra tjenester som:

• YouTube
• Vimeo
• DailyMotion
• blip.tv
• Flickr (både video og film)
• Viddler
• Hulu
• Qik
• Revision3
• Scribd
• Photobucket
• PollDaddy
• Google Video
• WordPress.tv (bare VideoPress-videoer for øyeblikket)

Forøvrig vil jeg anbefale at du tar deg tid til å se gjennom denne filmen…

Og hvis du virkelig er interessert i hva WordPress 2.9 kan tilby, bør du sjekke ut denne smørbrødlisten.

OBS! Hvis du kjører WordPress med innstikket “Single Post Template”, som jeg forøvrig anbefaler her og beskriver her, bør du skru av dette innstikket før du oppgraderer. Slik det ser ut pt. (19.12.09 kl 22.17) vil dette innstikket ikke fungere i versjon 2.9!

(Denne artikkelen er en oversettelse og ilagt personlige formuleringer og synspunkter. Den originale artikkelen kan du lese her.)

En skulle kanskje tro at all denne omtalen var strålende reklame for Målselv og Målselvdialekten. I virkeligheten er den en alvorlig trussel mot en av Norges mest særegne dialektlommer (et ord som for øvrig gir ett treff på Google). For nå tror plutselig det norske folk at det er slik Målselvdialekten høres ut. Og det er ingen journalister som stiller spørsmål ved det. Det blir visst opp til meg alene å sørge for at denne kystfolkets trojanske hest Ingerid Stenvold (ok, hun har foreldre fra Målselv, men det har Paal Waaktaar også) ikke får lykkes med å spre sin desinformasjon om Målselvdialekten.

Hør for eksempel hvordan Ingerid på dette opptaket fra Språkteigen snurrer den uoppmerksomme «språkjournalisten» rundt lillefingeren mens hun diskuterer bakgrunnen for språkopprøret. Hvor er den tjukke l-en? Det kløyvde infinitivet? Eller enda mer konkret: Uttales virkelig ordet «dialekt» med e på Målselvdialekt?

Nei, Ingerid Stenvold: En gang finnfjordbotning, alltid finnfjordbotning. Den målselvdialekten din kan du dra lenger ut av innlandet med!

PS! Jeg hadde selvsagt tenkt å legge ved relevante linker til ekte Målselvdialekt, for eksempel en diktopplesing av Arne Lyngås, men «noen» har sørget for at slikt ikke er å oppdrive på Youtube. Søker du på Målselv, er det derimot denne filmen som kommer opp først…

Mer jobb til PR-bransjen…
Det skal vanskelig gjøres å trå tyngre i salaten, og dermed starter debattkjøret: Redaksjon EN, Tabloid, avisinnlegg, blogginnlegg, Stortingets spørretime, folk på gata etc. Diskusjonen går varmt om hvor hykleriske politikere er, om hvor langt det er mellom liv og lære.

Utenfor sitte PR-bransjen og medierådgiverne og gnir seg i hendene. Nye runder med medietrening, nye foredrag om å forstå medieverden og opinionen. Kassaapparatet går varme… og snart kommer Bjarne Håkon Hanssen – til 3000 kroner timen – inn i manesjen. Hanssen skal lære sine tidligere kollegaer om hvordan de skal opptre i det offentlige rom.

Her kommer noen råd til dere, Thorbjørn og Jens, og disse rådene skal dere få gratis.

Råd til Jens
For å spare miljøet – om så symbolsk – burde du selvsagt valgt et av de 17 ruteflyene som daglig går til København. Noen vil sikkert hevde at du burde tatt toget, eller enda bedre; reist med EL-bil. Men jeg skjønner at du har mye å gjøre og at tog og EL-bil blir lite praktisk. Og dessuten kan det vippe over i det patetiske. Som når toppsjefene i General Motors, Chrysler og Ford, på sin andre tiggerferd til Kongressen, valgte å kjøre med EL-bil fra Detroit til Washington DC. Grunnen til at de tre herrene valgte EL-bil, var at første gangen ankom de grådige toppsjefene Washington DC i tre private luksusfly. Noe som selvsagt passet dårlig med deres ærend som var å tigge etter skattebetalernes penger.

At du Jens kunne servere så billige poeng til opposisjonen, som ennå ikke har glemt Biodiesel-saken, er nesten uforklarlig klønete. Selvsagt elsker media historier om politikere som ikke selv etterlever det de sier. For å trekke linjene tilbake til retorikkens far, Aristotelses; hva er tilstanden på din Etos nå i klimaspørsmål, Jens?

Råd til Thorbjørn
Du Thorbjørn har en fantastisk evne til å lage kriser av noe som egentlig ikke er en krise. Måten du svarte pressen på Gardermoen, da det ble kjent at du slipper å betale skatt i din nye jobb, bekrefter suverent fundamentet i all krisehåndtering: Du blir ikke dømt på selve krisen, men på hvordan du håndterer den.

I ditt tilfelle var det ikke en krise. Saken er den at du bare følger de regler og retningslinjer som eksisterer på ditt nye arbeidssted. Hva annet kan du gjøre? Og det er ikke slik som noen kritikere av deg her hjemme hevder, at du burde tatt initiativ til å betale skatt selv. Det er selvsagt tøv. Som en liten brikke i et stort system kan det ikke eksistere skreddersydde regler for deg.

Så hva skulle du da gjort?
Kjernen er den at selv om du er en del av systemet, så trenger du ikke å være enig i systemet. Sosialdemokratiet er tuftet på at alle skal bidra til fellesskapet, vise solidaritet. Men når du forsvarer at du ikke skal bidra til fellesskapet, så bekrefter det inntrykket av grådige politikere som grafser til seg når de kan. At du i tillegg er sosialdemokrat gjør bare saken verre. Vi kan nesten høre Einar Gerhardsen snu seg i graven.

Politikk er å ville
Du skulle sagt følgende: «Ja, ordningen med nullskatt er en uting. Selvsagt skal alle betale skatt, og dessuten ble skattefritakordningen innført så langt tilbake som i 1949, for 60 år siden. Ordningen er derfor overmoden for revisjon. Som leder av Europarådet er dette noe jeg skal ta opp når jeg er på plass».

Tror du debatten hadde rast i media om du hadde gitt dette svaret, Thorbjørn? Selvsagt er det ikke sikkert at du hadde greid å endre skattefritakordningen, men du hadde i hvert fall gitt signaler om at du ØNSKET å endre noe – som hele samfunnet anser som urettferdig. For det er vel det politikk dreier seg om; om å VILLE, for å sitere Olof Palme, en annen sosialdemokrat.

Nei dette var ikke så lett for dere to. Så da er det bare å løfte opp telefonrøret og ringe Bjarne Håkon Hanssen. Han har jo allerede bevisst at han duger til å gi kommunikasjonsråd i forbindelse med kriser.

Saken er at Obama gjemmer seg og da er Grand Hotel et kurant skjulested. Og det er heller ikke slik som Lundstad hevder; at presidenten er en travel mann som trenger å styre landet – selv fra Grand Hotel. Selvfølgelig ikke. Uten å påberope meg inngående kunnskap om USAs nåværende innenriks- og utenrikspolitikk, vil jeg våge å påstå at USA fungerer utmerket selv om presidenten skulle bruke et par timer på å besøke Kongen og fredsutstillingen. Dessuten finnes det jo mobiltelefon.

Obama gjemmer seg fordi han ikke vil være her. Det å motta fredprisen før han knapt hadde kommet i gang med sitt store «prosjekt», var det siste Obama trengte. Prisutdelingen var en gavepakke til alle hans motstandere som hevder at Obama er en «talker», ikke en «do-er».

Behold regien selv
Så hva gjør Obama? At Obama er en mester i retorikk er hevet over tvil, men likefullt tror jeg han, inkludert hans PR-apparat, fikk vondt i magen da de hørte Nobelkomitéens beslutning. «Oj, hva i all verden skal vi gjøre nå?» Strategien som er valgt er å tie saken i hjel. Obama ønsker minst mulig oppmerksomhet. Men å utebli fra hele prisutdelingen er umulig. Det ville bli oppfattet som arrogant og trolig ville det skapt enda mer støy.

Løsningen er å sitte med regien selv. Det innebærer blant annet;

• Snakk minst mulig om fredsprisen – i alle sammenhenger. Dette går kjapt over, det gjelder bare å holde ut!
• Kontrollér media mest mulig. Ikke la pressen komme med spørsmål. Bruk heller ferdigskrevne pressemeldinger og henvis pressen til takketalen, som du likevel er programforpliktet til å holde under prisutdelingen. Ved å henvise til det du selv produserer – som du har 100 prosent kontroll på – får pressen nok input til å skrive sakene sine. Samtidig slipper du ubehagelige spørsmål som: «Synes du at du fortjener fredsprisen?»
• Unngå for all del symbolmarkeringer. Disse bare underbygger motstandernes argumenter om at du er en «talker», som best liker å vise deg frem med flotte taler på historiske plasser, enn en «doer», som får tingene gjort. Dermed ryker både overnattingen på slottet og lunsjen sammen med Kong Harald. Din «egen» utstilling, hvor parallellene trekkes til Martin Luther King jr må selvsagt også droppes.

Noen ganger greit å holde kjeft
Er dette en god strategi som norske næringslivsledere kan lære av? Definitivt. Selv om vi kommunikasjonsrådgivere forfekter åpenhet, så kan det i noen tilfeller være greit å holde kjeft. Det gjør du best ved å unngå rampelyset. Denne strategien kan imidlertid være livsfarlig ved kriser – som kanskje mer enn noe annet krever åpenhet. Og husk at symbolmarkeringer er også viktige ved kriser.

Det er også mye å hente for norske næringslivsledere å være kritiske til de omgivelser man treffer pressen i. At Obama sover på slottet eller avbildes med Kong Harald, sender feil signaler til en amerikansk befolkning som både er kritisk til monarkiet, og som etterlyser handling fremfor prat. I norsk sammenheng blir det for eksempel feil når Stein Erik Hagen inviterer pressen til sitt landsted i luksusklassen for å snakke negativt om formueskatten. Mer riktig blir omgivelsene når Kjell Inge Røkke, ikledd kjeldress, inviterer pressen til et fiskevær på Vestlandet for snakke om rammebetingelser for fiskerinæringen.

Vil Barack Obama lykkes med denne strategien? Ganske sikkert. I USA har interessen rundt fredsprisen dalt formidabelt, og om noen uker har de fleste amerikanerne trolig glemt hele greia. Amerikanerne er mer opptatt av selve Nobelkomitéen, hvem de er og hvilket politisk ståsted de har. Og ikke minst fråtser amerikanske komikere i norskevitser.

Når jeg i disse dager ser Jagland og Lundestad glede seg som barn på julaften over at Obama kommer, så får det meg til å tenke på Harald Eias litt triste figur, Thomas André i Festsentralen. La oss for guds skyld håpe at Jay Leno ikke finner denne Youtube-videoen. Da trekker nok de fleste amerikanere paralleller mellom nordmenn og Thomas André.

http://www.youtube.com/watch?v=Fl5oA-Gb0tQ

God Nobelfest, vi sees utenfor Grand Hotel!

Anbefalt lesing:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3410613.ece
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3409382.ece
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3412030.ece
http://www.nrk.no/nyheter/nobels_fredspris/1.6897493
http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.6900933

«Humørsprederen» Åge Hareide er hentet inn som ny trener. Og evalueringsrapporten konkluderte med at klubben måtte være åpnere for å vinne tilbake igjen publikum. I mitt blogginnlegg foreslo jeg at klubben burde møte supporterne åpent til debatt for å gjenvinne tilliten og skape ny giv og engasjement. Ellers ville tribunene fortsettes å tømmes for folk.

Den prosessen som Viking nå har gjennomført på 3-4 korte uker fikk sin foreløpige forløsning  under gårsdagens pressekonferanse hvor supporterne var invitert, og fikk stille spørsmål til det nye trenerteamet. Mer skal ikke til. Engasjementet er tilbake igjen.

Den nye treneren vil være en eksponent for denne åpenhetslinja. Åge Hareide snakker rett fra lævra – og i fotballen er det ofte en styrke. Selv om det noen ganger går galt. Når jeg medietrener kunder pleier jeg råde dem til å aldri å skyte fra hofta. Og for noen år siden brukte jeg en episode med Hareide mens hans var landslagstrener som et eksempel på hvor galt avsted det kan bære.

9. september 2005 tapte Norge Skottland i EM-kvalik og Hareide uttalte følgende:
- Men det derfor vi holder på dette med mystiske spillet, av og til får du lyst til å gå og henge deg, og andre ganger lyst til å ta deg fest. I dag blir det tauet..

Dette sitatet avfødte selvfølgelig kritikk fra enkelte hold som fant uttalelsen sårende og støtende. Konfrontert med dette brøt Hareide en annen god medieregel, nemlig ta selvkritikk, ikke skyld på media.
- Jeg burde aldri ha sagt det, dere burde aldri ha skrevet det, sa han til VG 9. september.

Nå er aksepten for hva som sies i det offentlige rom større for en fotballtrener enn for en næringslivsleder, og ergo konsekvensen mindre.

Poenget mitt er – som i oktober – at fotballklubber lever av supporternes engasjement og tilstedeværelse. Det krever kommunikasjon deretter. Medieråd og mediestrategi må alltid tilpasses virksomheten selv og de mål den har og de omgivelsene de opererer i. Det har nå også Viking innsett. Endelig.

Identitet er en kraftfaktor og en kilde til suksess – også innenfor næringsliv og idrett. I dagens dagbladet.no forklarer kommentator Esten O. Sæther fotballstoltheten Fredrikstads nedrykk fra Tippeligaen med mangel på identitet. Sæther mener den manglende identiteten skyldes for mange utenlandske spillere og for få lokale spillere.

Og han har rett – men også feil. Det går fint an å skape identitet og en sterk kultur ved å ansette (fotballspillere er i dag ansatt) folk med lik bakgrunn, like verdier og som snakker samme språk. Rekrutteringspolitikken er et viktig redskap i all identitetsbygging. Men det er også en annen farbar vei. Det er å forene ulike mennesker med ulik bakgrunn gjennom bevisst arbeid med verdier og identitet. Å skape tilhørighet gjennom å bygge en felles kultur.

Mens Rosenborgs suksess på 90-tallet var tuftet på Nils Arne Eggen, ti trøndere og Bent Skammelsrud fra Østfold, er Rosenborg suksess i 2009 tuftet på en svensk trener med «attityd» og en geografisk sammensatt spillergruppe.

Årsaken er at de har vært bevisste på å bygge en kultur – en samhandlende vinnerkultur, hvor det handler om å gjøre hverandre gode gjennom at hver enkelt gjør mer av det den er best på. De kan skifte ut de ansatte uten å miste av syne hvem de er og hvem de er for. Samtidig er de opptatte av å beholde kulturbærerne for derigjennom å skape nye kulturbærere.

Ingebrigt Steen Jensen har skrevet klokt om identitet og (stamme)kultur i Ona fyr. Likefullt forundres jeg stadig over hvor mange fusjonsprosesser i næringslivet som foregår kun i regnskapsbøkene og på organisasjonskartet. Mange fusjoner er vel fundert økonomisk. Men større enheter fører til større behov for tilhørighet – glokaliseringssyndromet. For å lykkes trenger man å bygge en samlende og unik identitet, hvis ikke risikerer man at synergiene ikke kommer og at organisasjonene smuldrer opp innvendig i en haug med subkulturer.

Identitet er mer enn logo, visjoner og slagord. Identitet er verdier, emosjoner og handlinger.

Det er skrevet mye god kommunikasjonsfaglig litteratur om identitet, identitetsbygging og kulturbygging. Innimellom tar jeg meg imidlertid i å lure på om vi ikke har mest å hente fra de som har lyktes best med identitets- og kulturbyggingen; nemlig nasjonalstatene. Den har tross alt vist seg som den mest holdbare enhet og system for identitet i vår moderne tid.

Et godt lesetips i så måte kan være en av pionerene i norsk samfunnsvitenskap, og anerkjent i det internasjonale akademiske miljø, Stein Rokkan, og hans arbeider om stats- og nasjonsbygging i Vest-Europa.

Uansett – ikke undervurder verdien av identitet, da ender det fort med nedrykk