Lat og kravstor ungdom, eller…?
Forsommerens medieføljetong om lat ungdom og arbeid, tyder på at den oppvoksende slekt her i landet ikke i særlig grad er innstilt på å yte, men absolutt på å få. Samtidig stiger andelen blant de studerende som sier de vil gjøre noe uegennyttig til lavere lønn enn de ville ha fått i et ordinært karriereløp.
Unødvendig storm i vannglass
Det er mulig at UDs kommunikasjonsavdeling har sett for mye på West Wing og C.J.Gregg i sommer.
Gjesteblogg: Tomrommet etter VM
Det er ikke bare våre helfrelste fotballidioter som har kost seg med VM den siste måneden. Denne gjestebloggen er skrevet av en noe mer «tilbaketrukket fotball-fan» som sliter i dag.
Motpoler – ikke motstandere!
Det var med stor interesse jeg leste professor i sosialantropologi, Unni Wikans kronikk i Aftenposten 30.6. Som forsker tar Wikan sitt formidlingsansvar på alvor og samtidig viser hun i kronikken stor kunnskap og forståelse for dynamikken i pressens arbeid. For å bruke hennes egne ord: «Journalister er som folk flest, noen til å stole på, andre ikke».
(Foto: Trygve Indrelid)
Les Wikans kronikk i Aftenposten
Selvsagt er det slik. Som bransjer flest består pressen av et mangfold av mennesker. Men én dårlig medieerfaring kan ikke medføre boikott av enkelte medier, som noen forskere tar til orde for. Ikke bare er det feigt. Det er direkte uansvarlig, og viser at enkelte forskere ikke forstår den viktige samfunnsrollen forskningen har.
Hvor gikk det galt Frankrike?
VM i Sør-Afrika kommer for alltid til å bli husket for den offentlige skittentøyvasken som begynte i den franske leiren og som kulminerte da den franske sportsministeren uttalte at den franske fotballtradisjonen var tapt. Men hvem hadde ansvaret og hvordan kunne det gå så galt?
Det hele begynte et år før VM da Chelseas Florent Malouda gikk ut offentlig og kritiserte den franske landslagstreneren Raymond Domenech. Han fikk støtte av den franske legenden Zinedine Zidane som mente at Domenech var den verste lederen han noensinne hadde hatt. To oppsiktsvekkende uttalelser fra to store stjerner, og den franske fotball-revolusjonen var i gang.
Krisekommunikasjon: Show, don’t tell!
Mens tusenvis av fat med olje renner ut i Mexicogolfen hver eneste dag, kjemper BP en intens kamp for å redde sitt omdømme. To av de siste tiltakene er reklameinnslag på amerikansk TV og kjøp av søkerord fra Google. Begge tiltakene er dømt til å mislykkes.
Det er ikke gitt at BP overlever denne ulykken. Børskursen stuper og investorene flykter fra selskapet. BP får kjeft fra alt og alle. Ikke minst er retorikken krass fra President Obama, som kjemper sin egen kamp med oljesølet. Katastrofen har nok sprengstoff i seg til å bli Obamas politiske Waterloo.
Fra et kommunikasjons- og omdømmesmessig ståsted er det interessant å følge BP i disse dager. Her tar selskapet i bruk absolutt alt man har i verktøykassen for krisehåndtering. Med tanke på at det britiske oljeselskapet trolig har plukket PR-byråer fra øverste hylle, er det oppsiktsvekkende at rådene ikke er bedre.
Starten på en spennende reise
Det har nå gått tre uker siden jeg begynte i Nucleus og tok skrittet ut i jobben som rådgiver. Inntrykkene er mange og arbeidsoppgavene spennende.
For dem som ikke vet det har jeg de siste seks årene jobbet som infosjef for fotballklubben Lyn og det har vært utrolig givende og lærerikt. Ja, også var det utrolig slitsomt på slutten, men det ser man først etter at man har sluttet. Hadde det vært en annen arbeidsplass enn Lyn vet jeg ikke om jeg hadde orket, men ettersom jeg ble meldt inn hos arbeidsgiveren min samme dag som jeg ble født er det selvsagt noe spesielt.
Les mer »
Gjesteblogg: Musikk på anabole steroider
- Jo høyere, jo bedre?
Spotify har med sin nye versjon tatt skrittet inn i de sosiale mediers rekker. Å dele spillelister med andre har blitt en ny populær aktivitet blant mange av oss. Men la meg gjette: Du har også stusset på hvorfor det er så stor lydforskjell mellom gamle og nye låter? Velkommen til «The loudness war».
Ulikhetene i lydnivåer gjør spillelister mer problematiske enn de hadde trengt å være. Motley Crues forrykende «Kickstart my heart» fra 1989 blir dessverre en flau bris når den etterfølger gladpunkbandet Relient Ks «The Vinyl Countdown» fra 2003. Det har mer med lydnivået å gjøre enn det musikalske.
(Skrevet av Willy Martinsen, kommunikasjonsrådgiver, Nucleus)
Siste innlegg
- Lat og kravstor ungdom, eller…?
- Unødvendig storm i vannglass
- Gjesteblogg: Tomrommet etter VM
- Motpoler – ikke motstandere!
- Hvor gikk det galt Frankrike?
Siste kommentarer
- PlacedelaMode til Førlansering av motekolleksjon på Facebook
- Tweets that mention Unødvendig storm i vannglass | Nucleoid.no -- Topsy.com til Unødvendig storm i vannglass
- Tweets that mention Motpoler – ikke motstandere! | Nucleoid.no -- Topsy.com til Motpoler – ikke motstandere!
- Motpoler – ikke motstandere! | Nucleoid.no til Stå frem, forsker!
- Tweets that mention http://www.nucleoid.no/ukategorisert/hvor-gikk-det-galt-frankrike/#more-901?utm_source=pingback -- Topsy.com til Hvor gikk det galt Frankrike?
Bloggrull
- Arne Krokan
- BM-bloggen
- Cecilie Staude
- Colt PR
- Finn Labs
- Fremsikt
- I all enkelhet
- Kjøkkenfesten
- Kreativt forum
- kuttisme.no
- Media Culpa
- Metronet
- MIDlabs
- Netthoder
- Nrk Beta
- Sermo consulting
Tagger
Skribenter
Helena Sæter 
Joachim Westher Andersen 
Atle Hommersand 
Nils Ragnar Løvhaug 
Siv Loraine Seljevold 
Sven Øvergaard 